tirsdag 9. juni 2009
ytringsfrihet og rasisme
SOS-rasisme bruker alle sine krefter på kampen mot rasisme, de jobber nå for en sak for å hjelpe to ungdommer som vil bli kastet ut av landet hvis ikke noe skjer. Ungdommer har gått i demonstrasjonstog for å ytre sin mening om saken, og det sier hvor mange som bryr seg.
Hei
Etter 17 år i Norge skal vi kastes ut fra det eneste landet vi kjenner!
Jeg og søsteren min ( Abbas og Fozia) kom til Norge med vår avdøde mor i 1989. Altså 20 år siden!
På grunn av feil opplysninger som ble gitt til myndighetene, ble bosettingstillatelsen vår tilbaketrukket. Vi som barn hadde ingenting med det å gjøre. Vi har vunnet to ganger i rettsvesenet, men Utlendingsnemnda har anket begge ganger og dessverre vunnet.
(....)
Mennesker ytrer sin mening rett som det er, og noen ganger kan det gå alt for langt. Dette er veldig fort gjort å gjøre innen idrett eller som publikum/supporter. Når man første blir irritert, kan det komme veldig mange stygge ord som man angrer på etterpå. Heldigvis har NISO (Norske idrettsutøvers Sentralorganisasjon) og Norsk folkhjelp laget en kampanje som skal få en stopper på rasismen innenfor idretten. ''Gi rasismen rødt kort''-kampanjen er en suksess i tippeligaen, og når de i yngre alder ser at deres forbilde gjør det, så vil ikke de være noe dårligere.
På 17. mai går de aller fleste barn i toget og veiver med det norske flagget. Blir det da riktig å ha med utenlandske flagg? Det var en som skrev dette på sin status på facebook:
Haha lættis! utlendinger vil fly rundt med utenlandske flagg på 17. mai ! Har du hørt på makan... Det er som om Gjøran hadde bursdag også skulle du gitt gaven til Per siden han får lov til å bo hos Gjøran.
Det er noen som mener at vi burde og andre mener at vi ikke burde ha utenlandske flagg i 17. mai- toget. De som mener at vi ikke skal, er de rasister? Eller bare ytrer de sin mening om en sak?
Kommer rasismen noen gang til å gi seg? Legg inn en kommentar, der du kan ytre din mening om rasisme.
torsdag 23. april 2009
pirate bay - dommen
For en tid tilbake skreiv jeg et innlegg om Pirate Bay og nå har de fire tillate blitt dømt ett års fengsel og de må betale 30 millioner svenske kroner.
I den 106 sider lange dommen blir det lagt vekt på at Pirate Bay er en kommersiell og godt organisert virksomhet som har lagt til rette for nedlastning av rettighetsbelagt materiale.
Retten mener det ikke er noen tvil om at de dømte har hatt kjennskap til at nedlasting har funnet sted, og således har brutt opphavsrettsloven.
Hentet fra Aftenposten
Er du interessert i mer, burde du lese de to sidene her :
hvorfor voldtekt?
Så på doktor Phil en gang, og da var det en dame som var redd for utlendinger (de mørk hudede). Hver gang hun traff en ble hun kjempe redd, og hun har pistol og kniv på rommet. Hun var aldri sikker på om det skulle komme noe. I samme program var det en mørk huded mann med, og alle som var der skulle hilse på hverandre. Hun damen turte ikke å hilse på han mannen, og Dr Phil spurte hvorfor. Hun fortalte at hun var livredd for han, og at hun hadde blitt voldtatt av flere mørk hudede menn før. Litt seinere i programmet fikk vi også vite at han mørk hudede mannen hadde blitt mishandlet og voldtatt av hvite menn. Det var veldig spesielt for dem begge, og det var en grunn til at de begge var der.
Det er ikke rart at vi bli redde når vi leser om dette i media. Det er såpass mange voldtekter i Oslo, og vi har alle blitt fortalt at vi ikke skal gå alene i gatene. Er det fortsatt noen som ikke hører på det? Kan ikke voldtektsmennene lære? Det er veldig irriterende, at både folk går rundt alene, for da kan det virke som om at de ''vil'' bli voldtatt. Det må gå en veldig merkelig tanke inne i hode på voldtektsmannen, tenker han ikke på at han ødelegger livet til den stakkars jenta for resten av hennes liv?
fredag 27. mars 2009
medieavhengighet
Det er sånn med facebook også. Jeg vil inn der hver dag for å se om det har skjedd noe. Hvis jeg ikke er der en dag så tror jeg at jeg går glipp av noe. Selv om jeg ikke gjør det.
Jeg hadde ikke klart å leve hvis ikke noe av mediene hadde blitt oppfunnet, som TV, radio, internett, musikk, telefon, osv.. Jeg blir selvfølgelig glad når jeg får med meg så mye som mulig. Men det er ikke noen spesielle TV serier eller noe jeg må ha med meg. Før var det sånn at det var krise hvis jeg ikke fikk med meg en episode av Grey's Anatomy eller Frustrerte Fruer, men det er ikke sånn nå lenger. Hvorfor blir det sånn? Jeg klarer ikke å svare på det selv en gang. Det kan hende at jeg føler at jeg ikke går glipp av noe eller at det ikke er så mye snakk om det lenger. For før var det sånn at vi snakka mye mer om det som gikk på TV og spurte hverandre om episodene og sånn. Man blir litt påvirka av hva venner ser på, ser hun eller han på den serien og snakker mye positivt om den, så vil jeg også se på den.
Noe jeg må høre på hver morran er radio, litt flaut å si, men jeg hører alltid på NRJ. Det blir som en klokke for meg, for hver gang lur en venn begynner må jeg gå til bussen og hver gang nyhetene er så skal jeg spise frokost.
Det er jo alltid et eller annet media som går igjennom dagen. Når jeg sitter i bilen eller på bussen så er det musikk som må høres på. Når jeg kommer hjem er det enten TV eller internett. Mobilen er jo også alltid med, uansett hvor jeg er. På skolen er det også data data data data ..... hele dagen lang.
Grunnen til at folk blir avhengige er nok fordi de føler at de går glipp av noe. Selv om man kanskje ikke gjør det, er det en følelse inne i oss som mener det. Avhengighet kan jo føre en i helt feil retning. Man blir så avhengig at man ikke klarer å slutte, og det er ikke alltid like bra. Blir man avhengig av et spill, så kan det være vanskelig å rive seg fra det. Man sitter som regel hele dagen å spiller. Da kan man gå glipp av masse annet som skjer, men det tenker man ikke på når man er dypt inne i spillet. Da vil man heller ikke gå glipp av noe av spillet. Det er en merkelig ting det der, avhengighets ordet. Noen er nok avhengig av noe uten at man legger merke til det. Eller?
fredag 20. mars 2009
medietilbud for unge mellom 16 - 20 år
Det medie som vinner om ungdommenes tid er definitivt internett. Der kan du gjøre alt, og det sparer tiden din. Hvis du vil lese aviser kan du det, er du interessert i musikk, spill eller andre ting kan du lese anmeldelser. Hvis du gikk glipp av et program som gikk på TV-en kan du se den på nettet. Nettet kan brukes til absolutt alt. Det som ungdommer går rett innpå når de går på nettet er facebook eller youtube. Det er veldig populært hos ungdommer.
Blogging er også blitt en hit for ungdommer nå. Det er heller mer for de som er 16 – 17. Når en begynner med blogging, så henger alle de andre seg på. Den oppdateres hver dag, hvor vi får vite hva han/hun bedriver dagene sine med eller tankene rundt ting og tang.
De bladene som ungdommer leser er Topp, Det Nye, Kamille, Elle bare for å nevne noen. Det er færre og færre som leser blader og aviser, og det er heller de eldre enn de yngre som leser.
Det er ikke noen kanal som går foran en annen. Jeg har ikke noe favoritt kanal. For det går så mange forskjellig program på de forskjellig kanalene. Jeg velger heller TV-program enn kanal. Alle kanalene har sin fordel og/eller ulempe. NRK er selvfølgelig bra siden de ikke har reklame, for det kan man bli sliten av. På TV3 sender de i hvert fall mye reklame, og det er irriterende. Man tror programmet varer i en time, men det varer egentlig bare i 45 minutter. Det vil si hele 15 minutter med reklame!! Det er ganske mye spør du meg.
Som jeg skreiv lengre opp så er det facebook som det går i hele tiden. Det er så greit for hvis du skal ha tak i en, så finner man han/hun alltid på facebook. Det er et sted jeg er på hver dag, og må inn å sjekke om det har skjedd noe nytt. Hver gang jeg kommer inn har det skjedd noe, som f.eks at noen har lagt ut bilder eller skrevet noe nytt på statusen sin.
Jeg leser ikke så ofte blader eller magasiner, men er det noen jeg kjøper så er det enten Topp eller Iform. Det er for å få med meg det nyeste innen trening og kjendisverden. Hvis jeg ser at Se og Hør ligger på hylla, så blar jeg litt i det også. Hvis det er noe som interesserer meg så leser jeg det, men det er ikke sånn at jeg må kjøpe det hver gang det kommer ut.
fredag 13. mars 2009
markedskommunikasjon og journalistikk
Journalistikk er at du skal formidle et budskap gjennom et medium. Nyheter, kultur, sport og underholdning er det som skal fram, og det som er trikset for å trekke det fram er hendelser og begivenheter som har noe med det å gjøre. Det er viktig å legge vekt på det viktigste og legge bort det som ikke har så mye med saken å gjøre. Finne relevant stoff til det du skal skrive om og finne kilder som kan gi opplysninger. I journalistikk er kildebruken veldig fri og åpen. Man kan selv velge hvilke kilder man vil bruke. Det er viktig at man bruker flere kilder for å høre flere versjoner av en saken, sånn at det skal bli så nøytralt som mulig. Når vi snakker om journalistikk, mener vi hele prosessen fra start til ferdig produkt: forarbeid, kildebruk, innhold og til slutt utforming og formidling av det endelige resultatet. Å søke, vurdere, velge og formidle er fire ord som beskriver journalistikk veldig bra.
Markedskommunikasjon er hvordan man skal kommuniserer med de viktigste kundegruppene eller målgruppene slik at det blir salg ut av det. Reklame, PR og andre markedsføringstiltak er begreper som har noe med markedskommunikasjon å gjøre. Det dreier seg om å skape oppmerksomhet om et produkt, skape et bra omdømme eller få til et salg. I markedskommunikasjon er det kilden eller mer kunden som styrer. Det er oppdragsgiveren som styrer innholdet, som skal være en fordel til han selv, og det blir ikke nøytralt.
Det som er likheten(e) mellom markedskommunikasjon og journalistikk er at det er viktig å få det ut til et publikum som vil kjøpe produktet. Det som ikke er helt likt er at journalistikk vil formidle et budskap mens i markedskommunikasjon dreier det som om å få oppmerksomhet. Begge driver med salg, men på forskjellige måter. I journalistikk handler det om å selge nyheter, mens markedskommunikasjon handler det om å selge produkter og omdømme.
fredag 27. februar 2009
Pirate Bay
The Pirate Bay er ikke en side der hvor du kan laste ned filer, men en side som linker til andre sider du kan laste ned. Synes det blir feil å bare ta de fire mennene, når det er mange andre som også har gjort noe ulovlig. Det hadde blitt veldig vanskelig å straffe alle de som har gjort noe ulovlig. For det er sånn cirka alle sammen, uansett om de vil si det eller ikke, så har alle gjort det en gang. Hvem har ikke lastet ned musikk? Du gjør det nok uten å tenke over det. Det er jo en veldig bra side, for den ''hjelper'' deg til å finne andre steder du kan laste ned en serie du følger med på eller en film du ikke gidder å dra for å kjøpe.
Det er i hvert fall en kjendis som er for pirate bay, og det er den svenske artisten Timbuktu.
Når jeg leser om dette har jeg en blanda følelse. Det er positivt for oss, for vi ''lærer'' oss en raskere måte å få lastet ned noe. Det er nok heller mer negativt mot film og musikk verdenen. Vi får lastet ned musikk og filmene gratis, men hvis vi skal gjøre som artister og skuespillere vil å kjøpe i butikken. Tjener de selvfølgelig mye mer på det, enn om vi laster det ned fra nettet. Så jeg er både for og imot.